1. hva er en bergart satt sammen av? de fleste steder finnes mineraler i blandinger med andre mineraler, slike mineralblandinger kaller vi bergarter.

2.hvordan vet du at du har funnet en vulkansk (magmatiske) bergart. slå av en bit av fjellet, ser den prikkete ut, uten noe bestemt mønster da kan du være ganske sikker på at du har funnet en vulkansk bergart

3.hvordan vet du at du har funnet en sedimentær bergart? tar du en steinprøve av lagpakken og finner et fossil kan du være helt sikker på at du har funnet en sedimentær bergarter

4.hvordan vet du at du har funnet en omdannet (metamorf) bergart? dersom en bergart blir utsatt for høyt trykk, høy temperatur eller begge deler blir de gamle mineralene til nye mineraler og en ny bergart blir til. disse bergarterne kaller vi omdannede metamorfe.

gråstein finnes ikke

grus ,sand og leire (sedimenter) som samles i elver, innsjøer eller hav, kan kittes sammen til hard stein. denne steinen kaller vi sedimentære bergarter. rester av døde planter og dyr fra havet eller fra elvene kan blande seg sammen med sedimentene. geologene kaller dem fossiler.

er fjellet foran deg lagdelt akkurat som en kake, da har du kanskje funnet en sedimentær bergart. lag delingen kommer av et sedimenter ofte er blitt samlet på havbunnen lag på lag. etter hvert har de underste lagene med sedimenter blitt presset og kittet sammen til sedimentære bergarter.

tar du en steinprøve av lagpakken og finner et fossil som på bildet

kan du være helt sikker på at du har funnet en sedimentære bergart steinen på bildet er en skifer. dersom en bergart blir utsatt før høyt trykk, høy temperatur eller begge deler, blir de gamle mineralene forandret til nye mineraler, og en ny bergart.

Alfred Wegener "geologiens Darwin"

(Bildet over viser hvordan vi tror verden så ut da det bare var et kontinent. Pangea!)




(Bildet over viser hvordan verden ser ut i dag.)





(Bildet over viser Alfred Wegner)



På midten av 1800-tallet regnet forskjellige naturvitere seg fram til at Jorden er mange millioner år gamle. Darwin presenterte sin teori om at artene også har utviklet seg over millioner av år, det gav geologene problemet med fossiler. De fant fossiler av ulike dyr og planter på ulike kontinenter med hav som skilte dem. Fossilene var av arter som ikke kunne krysse hav , hvordan var dette mulig?

Wegner presenterte sin teori om at alle kontinentene hang sammen i 1912, han sa at alle kontinentene beveget seg. Han skrev et brev til sin forlovede der han sa: "Se på et verdenskart, passer ikke østkysten av søramerika bra med vestkysten av Afrika? Som om at det har hengt sammen en tid!?" Han kalte teorien sin: Kontinentaldrift!

Det var få som trodde på Wegners teori om at kontinentene hadde hengt sammen en gang, men han gav seg ikke. En måling på Grønland viste at det hadde bevegd seg 36 meter på et år! :o Endelig hadde han et bevis! Han døde under en ekspedisjon på Grønland i 1930. Med hans død, døde også kontinentaldrifts-teorien bort.

Mathilde =)

Mineralenes egenskaper

Bildet over viser en Diamant.

Her er en liten liste over egenskaper vi bruker for å skille mineraler fra hverandre:

¤ Alle mineraler glinser på en bestemt måte. Denne egenskapen kaller vi glans.
   Glansen kan være metallisk, matt, glassaktig, og fettaktig.
¤ Noen mineraler slipper gjennom lys, da er de gjennomskinnelige.
¤ Noen mineraler har en bestemt farge når du "tegner" med dem på en     porselensbit. Det kaller vi strekfarge.
¤ Det finnes noen få mineraler som er magnetiske. Det vanligste er magnetitt.
¤ Kalkspat har en helt spesiell egenskap. Den bruser når du drypper saltsyre på den.

De vanligste egenskapene som brukes for å beskrive et mineral, er farge, hardhet, kløv og krystallform. 

Av Marit Riibe

Mineraler

Bildet over viser et mineral som heter Glimmer.
Vi bruker som sagt en hardhetsskala fra 1-10 for å måle mineralenes hardhet.
Her er en liste over mineraler og den hardheten de har:

1    Talk
2    Gips tilsvarer fingernegl
3    Kalkspat tilsvarer bronsemynt
4    Flusspat tilsvarer jernspiker
5    Apatitt tilsvarer knivbald
6    Feltspat tilsvarer glass
7    Kvarts tilsvarer herdet stålfil
8    Topas tilsvarer smergelpapir
9    Korund
10  Diamant

Redskapene som er satt sammen med et mineral, klarer å ripe det mineralet de er satt sammen med, og alle de andre som er mykere. Krystallform er en egenskap som gjør det lett å skille mineraler fra hverandre. Hvis man skal finne krystaller må man lete i sprekker og hulrom i fjellet. En annen egenskap er kløv. En kløv er noe som forteller hvordan mineraler blir knust.
 

Av Marit Riibe :)
 

(Bildet over viser en steinhåndbok)

(Bildet over viser et eksempel på et geologisk kart)

Det finnes tre ting som kan fortelle om bakken du går på hver dag, det er bergarter, mineraler og fossiler. Jeg skal skrive om noen tips til å finne ut mer om hva som skjer rundt deg.

-Å velge en geotop er viktig for å gjøre studier, en geotop er et område der du skal gjøre geologiske studier. Der er spesielt bra steder for å studere, det er ved en gruve eller ved noen fossiler i nærheten.

-Å sjekke et geologisk kart er viktig for å finne ut om hvilke bergartet du finner, og hvor du finner dem. Det kan være lurest å lage et eget kart over geotopen som du kan ta med når du skal ut.

-Å sjekke i en steinhåndbok for å finne ut hvordan forskjellige bergarter ser ut kan være viktig. Hvis du vet om hvilke bergarter som finnes i ditt område kan du sjekke hvordan de ser ut med en steinhåndbok. Men det å kjenne igjen en bergart er veldig vanskelig! Det smarteste er å finne ut hvordan du lett kan skille mellom de forskjellige artene.

-Den smarteste tiden å studere berggrunner er tidlig om våren, fordi da er snøen akkurat smeltet og planter er ikke kommet opp. Hvis det er kommet opp mange planter kan det være vanskelig å sjekke bakken etter bergarter! =)

Mathilde =)

gråstein finnes ikke

De fleste steder finnes mineraler i blandinger med andre mineraler. Slike mineraler kaller vi bergarter. De 25 vanligste mineraler finnes i over 200 blandinger, eller bergarter. Mineralene bestemmer hvilken type bergart det er, og egenskapene til bergarten. Vi skiller mellom tre forskjellige typer bergarter: vulkanske (magma-tiske), sedimentære, og omdannet (metamorfe) bergarter. Smeltet stein fra jordas indre stein, størkner og blir fast til stein, er vulkanske (magmatiske) bergarter det finnes store mengder med slike vulkanske bergarter der jordskorpeplantene beveger seg fra hverandre, eller en gang har beveget seg fra hverandre.Er fjellet foran deg rødlig eller grått og ser ganske jevn ut. slå av en bit av fjellet.Ser den prikkete ut, uten noe bestemt mønster , når steinsmelten strøkner helt nede i jordskopa, tar det lang tid før den er helt størknet.

Jordas hemmeligheter

(bildet over viser hull i Jordoverflaten etter at en meteoritt har falt ned)

(bildet under viser xenolitter som er kommet fra størknet lava)

(bildet over viser hvordan Jorda er)

Det er mye vi ikke vet om Jorda enda, noe vil vi kanskje finne ut i fremtiden mens noe kommer vi sikkert aldri til å finne ut. En ting vi aldri kommer til å vite helt sikkert er hvordan Jorda er inni, vi kan aldri reise inn i Jorden fordi der er alt for varmt og vi kan heller ikke reise i tiden!

Vi kan studere svingninger og registrere bølger ved hjelp av seismografer. Dette hjelper geologer med å finne ut hvor det er flytende og hvor det er faste stoffer. Geologer er navnet på forskerer som studerer hvordan Jorda ble til.Bergartbiter i lava kan fortelle noe, det er et stoff i størknet lava som heter xenolitter som er revet fra det nederste laget i jorda og sent opp i en vulkan.

Ved hjelp av meteoritter fant dansken Inge Lehman ut at Jordas indre består av nikkel og jern, fordi at meteorittene består av en spesiell blanding jern og nikkel som ikke finnes på Jordas overflate.

Tenk at det faller ned 500 meteoritter fra verdensrommet hvert år!! :o Det er mye!

Det kommer flere blogger snart =)

Mathilde =)

historien om jorda

Historien om jorda 

for 4,5 ,miliarder år siden, var jorda veldig varm, og alt var smeltet. Da så jorda ut som en lysende ildkule. Etter hvert begynte det og bli kjørligere og jorda begynte og styrkne. De  tyngste stoffene sank mot midten og ble kjernen. de letteste ble igjen på overflaten og dannet jordskorpa.

Jorda ble også kalt den blå planeten. i dag er nesten hele jordskorpa dekkt av vann (70 prosent) og jorda ser delvis ut som en blå vann kule fra rommet.jordskorpa under havet er forskjellig fra jordskorpa på land. jordskorpa består av to typer skorper: Kontinentalskorpe og havskorpe. havskorpa er den tynneste av dem. mitd ute på de store havene er den ikke tykkere en fem kilometer.

kontinenentalskorpa er tykkest der fjellkjedene er. her kan det være opp til 70 kilometer tykk. Det er andre forskjeller enn tykkelsen mellom de to skorpene.

havet er dekker havskorpa og de tynneste kantene på kontineltalskorpa. delene av kontinentalskorpa er som ligger under havnivå, kaller vi kontineltalsokkelen. i norge borer vi etter olje og gass på den.

av  Odin andreassen.

Jordas Byggesteiner

Mineralene er jordas byggesteiner. Det finnes flere enn 4000 forskjellige mineraler, og det blir stadig oppdaget flere. Bare 25 av mineralene finnes i så store mengder at de er lett å finne. Et mineral er enten et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse. Det alle mineralene har til felles, er at de er bygd opp av atomer. De aller fleste mineralene er da bare bygd opp av åtte ulike atomer. Det finnes 92 ulike atomer i naturen, men det er bare åtte av dem som finnes i de vanligste mineralene som bygger opp jordskorpa. Jordskorpa består faktisk av 99% av de vanligste mineralene. Resten av grunnstoffene finnes i mineraler som bare utgjør 1% av jordskorpa.

Egenskapene til mineralene varierer, men felles har de alle at fargen er den første egenskapen vi legger merke til. Det er vanskelig å skille mineralene fra hverandre ved bare å se på fargen. Dette siden ulike mineraler kan ha samme farge, eller like mineraler kan ha ulike farger. En annen egenskap er Hardhet. Hardheten kan testes i en skala fra 1 (mykest) til 10 (hardest). Denne hardhetsskalaen kalles Mhos'hardhetsskala.

Bildet over viser en lilla kvarts.

Av Marit Riibe

FØRSTE INNLEGG

Vi er fire elever fra en skoleklasse, som nettopp har opprettet en bloggkonto.
Vi kommer til å blogge om faglige ting i naturfag, som mineraler og bergarter :)
Vi håper så mange som mulig vil lese bloggen vår, og legge igjen kommentarer.

-Mathilde, Marit, Odin, Henning :)